Musikk og sang har hatt sin plass i alle kulturer gjennom tidene, fra steinalder og fram til vår tid. Den har hatt varierende uttrykksform, funksjon og betydning gjennom de ulike tidsaldrer.
”Statt upp, Mari Støveltryne, mjølke du di ku, sola står i Dugurdsskaret, ennå søve du, di late su.” Huldra ropte til kjerring i li, ”Høyre du ikkje kor bånet ditt skrik, bånet det ligg og hungra. Koka lite, koka det godt, aus det opp i en vidjekopp, so gjere eg åt mine”, sa Huldri um borni sine.”
Disse ordene fra en folketone fra Norge handler om Huldra som med sin sang vekker den stakkars budeia som har forsovet seg. Den forteller om Huldra, som gjennom sin sang gir et imperativ både til arbeidsmoral og til barneomsorg. Det er morsomt, men ikke bare det: Det bærer et budskap til tidligere tider som finner gjenklang i meg på mange plan. Musikkuttrykket og språkdrakten i dette verset tilhører den bakgrunnsveven som ligger i den norske kultur som jeg er en del av, samtidig kan jeg dele Huldras erfaringer når det gjelder det å ha barn- og lage mat til dem.
Samfunn utvikler seg gjennom århundrer og på slik måte at oppfatninger dras med fra fortid til framtid, uten at en er seg dette bevisst: ”….detaljer og mer dramatiske fenomener som er med på å gi ethvert folk og enhver nasjon sine særegenheter, har røtter tilbake til en ofte glemt fortid”, sier Petter Normann Waage i sin bok ”Russland er et annet sted” (Waage 1992 s. 25, Aventura forlag).Gjeldende oppfatninger og fortolkninger av samfunnshendelser har ofte basis i de historiske og legendariske fortellinger fra nettopp denne kulturen, og kan forstås i lys av nettopp sin egen kultur og tradisjon. Enhver historisk forståelsesmodell vil komme til kort fordi fortida allerede er levd, opplevd, passert og fordøyd i ut fra de forholda i samfunnet som gjaldt da, og de historiske og kulturelle rammer.
Musikkulturforståelse
”Statt upp, Mari Støveltryne, mjølke du di ku, sola står i Dugurdsskaret, ennå søve du, di late su.” Huldra ropte til kjerring i li, ”Høyre du ikkje kor bånet ditt skrik, bånet det ligg og hungra. Koka lite, koka det godt, aus det opp i en vidjekopp, so gjere eg åt mine”, sa Huldri um borni sine.”
Disse ordene fra en folketone fra Norge handler om Huldra som med sin sang vekker den stakkars budeia som har forsovet seg. Den forteller om Huldra, som gjennom sin sang gir et imperativ både til arbeidsmoral og til barneomsorg. Det er morsomt, men ikke bare det: Det bærer et budskap til tidligere tider som finner gjenklang i meg på mange plan. Musikkuttrykket og språkdrakten i dette verset tilhører den bakgrunnsveven som ligger i den norske kultur som jeg er en del av, samtidig kan jeg dele Huldras erfaringer når det gjelder det å ha barn- og lage mat til dem.
Samfunn utvikler seg gjennom århundrer og på slik måte at oppfatninger dras med fra fortid til framtid, uten at en er seg dette bevisst: ”….detaljer og mer dramatiske fenomener som er med på å gi ethvert folk og enhver nasjon sine særegenheter, har røtter tilbake til en ofte glemt fortid”, sier Petter Normann Waage i sin bok ”Russland er et annet sted” (Waage 1992 s. 25, Aventura forlag).Gjeldende oppfatninger og fortolkninger av samfunnshendelser har ofte basis i de historiske og legendariske fortellinger fra nettopp denne kulturen, og kan forstås i lys av nettopp sin egen kultur og tradisjon. Enhver historisk forståelsesmodell vil komme til kort fordi fortida allerede er levd, opplevd, passert og fordøyd i ut fra de forholda i samfunnet som gjaldt da, og de historiske og kulturelle rammer.